Savner verdiene i lederskap

NHH Bulletin - 1/2018

Du må stille krav til deg selv og din egen integritet før du kan stille krav til andre. Det handler om å ta seg sjøl i nakken og etterleve ganske elementære prinsipper, mener Robert Mood. Han gjestet AFFs temamøte tidligere i vår.

Foredrag med Robert Mood, 07.03.2018

Robert Mood ble høsten 2017 valgt til ny generalsekretær i Norges Røde Kors. Han er tidligere generalløytnant og har vært generalinspektør for Hæren. I 2012 var han sjef for FNs observatørstyrke i Syria etter tidligere å ha vært sjef for FNs observatørkorps i Midtøsten. Mood er tildelt en rekke dekorasjoner i løpet av sin militære karriere.

Ingen popularitetskonkurranse

Den erfarne lederen er overbevist om at ledelse kan utvikles og trenes opp.

– Og det er ikke fryktelig vanskelig, heller. Det handler om å ta innover seg noen enkle ting, som at det du gjør og det du sier til avdelingen din må du bære ansvar for. Du må sette krav til deg selv og egen integritet før du kan stille krav til andre. Det handler om å ta seg sjøl i nakken og etterleve ganske elementære prinsipper, sier Mood.

I høst kom han ut med boken «Ansvar. Ledelse er ingen popularitetskonkurranse». Her kommer han inn på nettopp de prinsippene han mener bør legges til grunn for å utøve godt lederskap. Men, understreker han, dette er ikke en oppskrift eller forsøk på å lage en fasit. Det Mood ønsker og flere ganger har uttalt seg om, er å diskutere ledelse, tom retorikk og ansvar, inkludert det han mener er fravær av nasjonal ledelse.

På AFFs temamøte i Oslo tidligere i vår, delte Robert Mood sine personlige erfaringer med verdibasert ledelse i krisesituasjoner og i møte med tunge etiske dilemmaer.

Skarpe oppdrag

Mood viste til Forsvarets kjerneverdier respekt, ansvar og mot (RAM), som grunnlag for egne refleksjoner rundt ledelse.

– Vi startet en verdiprosess helt fra bunnen av og endte opp med nøkkelverdiene respekt, ansvar og mot. Respekt for andre uavhengig av kjønn, religion og legning, respekt for andre kulturer og for respekt for oppgaven og ditt bidrag. Ansvar handler om at må forstå risikoen ved militær aktivitet. Kjerneverdien mot handler om mot i kamp, men også tørre å si fra om kritikkverdige forhold eller risiko. Vi kan aldri bare ha ja-mennesker. Norge sender ut unge folk til noen av de vanskeligste, skarpe oppdragene. Verdiene de tar med seg ut er svært viktige, mener den tidligere forsvarsmannen.

Moods prinsipper:

ANSVAR Fortell hva du ønsker vi skal oppnå, overlat hvordan til de som utfører oppgavene. Du må selv formulere og kommunisere hva vi skal oppnå. Ansvaret kan ikke delegeres, myndighet og ressurser bør delegeres. Deleger når du kan, kommander når du må.

INTEGRITET Ansvar er ikke noe du kan ta som de passer, det er noe du har hele tiden. Det er sjefens feil når det går galt, teamets fortjeneste når vi lykkes. Du må stille krav til deg selv før du har rett til å stille krav til andre. Ledelse er det du gjør, framfor det du sier. Du er ansvarlig også for de råd du ikke har gitt.

OPPDRAG Lokal leder vet best og tar de beste beslutninger. Tydelige mål, krav og rammer gir maksimal handlefrihet. Gjør klar alle ressurser som kan bli aktuelle, og ha dem klare når lokal leder spør etter dem.

OMSORG Løs oppdraget og ta vare på kvinner og menn, er to sider av samme sak. Det er dårlig omsorg å ikke stille krav. Når det er lov å gjøre feil, blir det færre grove. Den beste omsorg er krevende trening med fullgod utrustning. Noen ganger er den verste jobben å være hjemme.

Ansvar til du går

I foredraget sitt snakket Mood mye om ansvar og hvilke konsekvenser han mener ligger i verdien ansvar.

– Med ansvar mener jeg at vi må få tilbake en kultur der alle ledere erkjenner at ansvaret er noe de bærer fra de går på til de går av. Det er ikke noe du skal diskutere med kommunikasjonsrådgiverne om du skal ta eller ei. Du bærer det ansvaret. Noen ganger må det ansvaret få personlige konsekvenser, fordi fremtidige generasjoner av ledere må se at det får følger. Hvis alt vannes ut, tapper vi organisasjonen og samfunnet for gjennomføringsevne.

– Hvis du tar det beste fra Forsvaret, hva er det beste det gjør med sine ledere?

– Det beste Forsvaret gjør med sine ledere er å gi dem anledning til å la dem vokse fra ett mestringsnivå til det neste og bli interessert og sultne på nye utfordringer. De får en unik veksling mellom teoretisk påfyll og praktisk erfaring. Frem til nå har Forsvaret basert seg på at du går en skole når du kommer inn, så jobber du noen år, og så kommer en nye perioder med påfyll.

Skuldre til å tåle

Mood fortalte om flere opplevelser fra farlige situasjoner og skarpe oppdrag – og omsorgen for makkeren.

– Når vi går inn i et krevende oppdrag, er det ansvaret for makkeren det handler om. Det er en gruppe menn og kvinner som har omsorg for hverandre. Det er samme dynamikken som på hjemmebane. Du har omsorg for og stiller krav til barna. Stiller du ikke krav, svikter du på omsorg. Det er noe vi burde vært langt tydeligere på. På mange områder, men særlig på ledelse. Jeg pleier å si at det er lov å gjøre små feil, da unngår du de store.

– Du må tåle mye juling som leder?

– Du må få energi av å samarbeid med andre og kjenne at du får energi av å lykkes sammen med andre. De gangen du ser at du har bidratt til suksessen, må det gi deg skuldre til å tåle når du får høre det motsatte.

Lederskap etter krigen

Mood skiller ikke mellom kvinnelig og mannlige ledere.

– Mange av de lederne som har gjort inntrykk på meg, er kvinner. Ser du det store bildet i dag, opptrer noen av verdens største mannlige ledere etter «min er større enn din»-prinsippet i utenriks- og sikkerhetspolitikken. Det er all mulig grunn til å slippe kvinner til i mye større grad, og det bør institusjonaliseres. Det skal være en balanse, fordi det bidrar til bedre vurderinger og beslutninger. Og bedre lederskap, sier Mood.

Generalsekretæren har ingen forbilder, men trekker frem lederskapet som ble utøvd etter andre verdenskrig.

– Norge balanserte på en fin egg i rivningen mellom to supermakter og rett under atomvåpnenes bane. Lederskapet var verdiforankret og samtidig pragmatisk, og tydelig på hvilke problemer vi hadde. Da var ikke politikerne redd for å prate om utfordringene, og de tok valg basert på dette.

NHH Bulletin nr. 1 2018