Valgkamp er «enten-eller». Nå kommer «både-og»

Dagens Næringsliv - 10. september 2025

Det er i dialog, brytning av perspektiver og avveining av ulike hensyn at gode løsninger trer frem – både i konsernledelsen og på Stortinget.

Det har vært en intens valgkamp. Sakene som har vært debattert er blitt spisset: Redusert formuesskatt som virkemiddel for å øke verdiskaping ble satt opp mot behovet for å refordele verdier mellom grupper i samfunnet. Langsiktig forsyning av energi til Europa ble satt mot behovet for raskt å redusere verdens klimaavtrykk. Et offentlig helsevesen som prioriterer ulike gruppers behov for tjenester, var satt opp mot samfunnets behov for rask behandling av arbeidstagere med risiko for langvarig sykefravær. Slike polariteter hjelper oss å ta stilling til ulike veivalg. Det gjør alternativene tydelig for oss når vi skal gjøre vår borgerplikt. Gjennom stemmeseddelen har vi påvirket viktige verdivalg for fellesskapet.

Når vi nå har valgt våre ledere på en demokratisk måte, vil de møte en virkelighet som ligner på den andre ledere står overfor. I en kompleks verden handler det ofte ikke om å gjøre «enten–eller», men like ofte «både-og». Når fremtiden blir stadig mer uoversiktlig, og forventningene fra omgivelser og egen organisasjon er mange og tidvis i konflikt, blir lederskapet mer en balanseøvelse enn et frirom for djervt lederskap.

 

Som mennesker blir vi fascinert av dem som evnet og våget å ta modige valg som brøt med fortiden eller forventningene. Lederen som valgte bort forestillingen om at mobiltelefon skulle ha knapper. Lederen som ville masseprodusere en bil som ikke gikk på bensin. Virksomheten som bestemte seg for å omdanne seg fra å produsere flytende karboner til kun å utvikle fornybar energi. Når vi går dem i sømmene, kommer de modige lederne ofte til kort langs andre ledelsesdimensjoner. Det er heller ikke alltid at valgene som ble gjort, viste seg kloke i et lengre tidsperspektiv.

De fleste ledere må balansere motstridende krav og får sjelden anledning til å foreta radikale valg. Det gjelder både førstelinjelederen og topplederen. På samme måte må våre nyvalgte politiske ledere balansere motstridende krav, mer enn å velge mellom dem. De må både sikre verdiskaping og omfordele. De må både sikre energitrygghet og omstille energimiksen. De må både sikre legitimitet til prioriteringskriteriene og sikre at manglende tilgang på helsetjenester ikke skaper unødvendig sykefravær. Vi må ta bedre vare på urørt natur, samtidig som vi må tåle at energiproduksjon er synlig i landskapet.

 

Når det viser seg at det ikke er mulig å ta radikale grep på komplekse utfordringer, kommer vi som velgere nok til å bli skuffet. Det må vi tåle å stå i. Det er greit å spisse polariteten i valgkampen. Når ledelse skal utøves i praksis, kommer paradoksene til overflaten. Det er ikke noen god idé å binde beslutningstagerne til konkrete valg gjennom direkte demokrati, slik enkelte partier tar til orde for. Virkeligheten er dessverre mer kompleks enn som så.

Det er over tredve år siden den svenske organisasjonsforskeren Nils Brunsson gjorde oss oppmerksom på at det kan være formålstjenlig å la det man sier, det man gjør og det man beslutter ikke være for tett sammenkoblet. I en kompleks og mangetydig verden er det mange formål som må ivaretas – og ofte samtidig.

 

Vi må gi våre ledere tillit til være ledere, selv om de ikke kan levere alt de lovet i valgkampen. I virkelighetens grelle lys falmer tidligere løfter fortere enn velgerne skulle ønske. Det kan være en konsekvens av at verden er vanskelig, og ikke (bare) at politikerne er prinsippløse og maktsyke.

Den politiske dialogen vil fortsette inn i den nye stortingsperioden. Å kunne navigere mellom ulike hensyn er en viktig lederegenskap – enten du leder en flertallskonstellasjon eller et konsern. La oss ønske dem vi har valgt, lykke til med å lede landet vårt inn i fremtiden.

Kontakt