Tilsvar fra «ledelsesindustrien»

Dagens Næringsliv - 21. januar 2021

Det motsatte av hierarki er ikke selvledelse

I en kronikk i DN 18. januar setter Trine Larsen fokus på åpenbart pågående endringer i norsk arbeidsliv. I sin entusiasme over å slå inn åpne dører benytter hun et gammel retorisk virkemiddel: stråmannen.

Hun viser til professor Tom Karp sin påstand i samme avis 4. januar om at det finnes en stor ledelsesindustri som har interesser i å vedlikeholde en gammeldags hierarkisk ledelsesfilosofi.

Trond Søreide er adm.dir i AFF

Tore Hillestad er fung.dir for NHH Executive

Vi vet ikke hvem denne «industrien» omfatter, men kan mistenke at vi kan være en del av denne – kanskje også sammen med Larsens egen arbeidsgiver? Vi er imidlertid sikker på at mange av oss som er opptatt av å forske på ledelse, heve kompetansen til ledere og å hjelpe organisasjoner til å skape andre resultater gjennom endret lederatferd, bruker mye tid på temaer Larsen sikkert er opptatt av. Tjenende lederskap, agile team, psykologisk trygghet, nettverksorganisering, aktiv tilbakemeldingskultur og lignende temaer er høyst tilstedeværende i forskning, undervisning og utvikling i våre fagmiljø. Vi er imidlertid enige i at forretningsmodellene for etterutdanning må endres. Kontinuerlig læring vil i fremtiden skje både på arbeidsplassen og i fagmiljø som kan tilby oppdatert forskningsbasert innsikt. Utgåtte ledelsesteorier lever kanskje flere steder enn i den såkalte “ledelseseindustrien”?

Larsen påstår videre at mellomlederens viktigste oppgave er kontroll av arbeidstakeres arbeid. Dette er i beste fall en grov forenkling av virkeligheten. Mellomledere har ikke minst viktige oppgaver knyttet til å fortolke og kommunisere strategi, prioritere utviklingsinitiativ, balansere daglig drift med behov for utvikling, koble sammen kompetanse på tvers av organisasjonen, håndtere individuelle reaksjoner, løse konflikter og mye annet. Larsen tegner et bilde der hierarki og selvledelse feilaktig settes opp som motpoler.

Photo by You X Ventures on Unsplash

Vi er enige i at kunnskapsmedarbeidere tar – og må ta – et større ansvar for å lede seg selv, og at arbeidsfellesskapet sammen må ivareta viktige ledelsesfunksjoner. Det er imidlertid vanskelig å tenke seg at sykehuset med 12.000 ansatte innenfor et hundretalls yrkesgrupper, forsikringsselskapet med 4000 ansatte i tre ulike land eller sjømatkonsernet med 5000 ansatte i tre verdensdeler skal klare seg helt uten ledere mellom toppleder og selvstyrte team. Ryktet om mellomlederens død er betydelig overdrevet, men at hennes/hans rolle er i endring er det ikke tvil om.        ‘

Sist men ikke minst reagerer vi på Larsens beskrivelse av unge arbeidssøkeres ambisjoner. Det finnes sikkert nyutdannete med store og urealistiske ambisjoner på egne vegne. Men det finnes heldigvis også unge ambisiøse mennesker med et brennende ønske om å bidra til å utvikle nye produkter og tjenester og å skape en bedre verden. La oss heie på dem og deres vilje til lederskap for en bærekraftig fremtid.

Det er imidlertid enkelt å slutte seg til Karp sin avsluttende oppfordring i den opprinnelige kronikken; la ledelse handle om vanlige mennesker, gitt en nøktern norsk kontekst og kultur! Det er en ambisjon vi strever etter å oppnå i hverdagen. Da hjelper det lite å tegne et bilde av et lederløst arbeidsliv. Selvledelse har lenge vært sentralt i norsk arbeidsliv og forskning, men det er naivt å tro at selvledelse alene vil løse alt. Motpolene hierarki og selvledelse er en avsporing. Det vil bli utøvd ledelse også i fremtiden, men i nye former og innenfor skiftende organisatoriske rammer. Vi er mange aktører som sammen utvikler kunnskap om hva dette krever i en stadig mer kompleks virkelighet. I dette arbeidet har vi lite nytte av stråmenn.

Kontakt