Når arbeidet er et kall

De ofrer alt for jobben, får kick av arbeidet og er selvgående og profesjonelle. Men hva skjer når de møtes med stemplingskort og karakterer?

Er du profesjonell? Er du villig til å ofre mye for jobben?

Ja, da har du sannsynligvis også en vurdering av arbeidet som handler om hvor godt du møter en indre definert kvalitet eller standard. Du bryr deg mindre om andres mål for jobben, og balansen mellom jobb og fritid oppleves ikke som veldig relevant. Det er streben mot å gjør en forskjell i en større saks tjeneste du jakter på. Det gir et «kick» og det er det som gir mening til arbeidet og livet.

Du og arbeidet er ett. Det er en del av din identitet. Du er jobben og jobben er deg.

Med denne type motivasjonsstil kan man jobbe døgnet rundt med oppgaver som er knyttet til ens profesjonelle identitet og arbeid, men legger ikke den samme flid i rutinemessige oppgaver som timeregistrering og reiseregninger.

De fagprofesjonelle utgjør en gruppe med mange «enere», best blant likemenn i sitt fag eller «prima donna». De jobber for å gjøre en forskjell. De ser på arbeidet som et kall, i betydningen at det settes en svært høy standard for arbeidet. Å nå målet om det høye nivået kan koste mye, men gir en følelse av mening og identitet.

De fleste kunnskapsorganisasjoner er avhengig av disse arbeidstagerne, og kanskje er de litt misforstått?

Helle H. Hein har skrevet en nyttig bok om motivasjon og ledelse. Den heter «Primadonnaledelse. Når arbeidet er et kall». Hvis du undres over hvorfor motivasjonsteori, som ble utviklet med basis i industrisamfunnet, ikke fungerer på leger, lærere, kunstnere, akademikere og andre som jobber i en høyere saks tjeneste, har du noe å glede deg til. Dette er motivasjonsteori for vår tid og for å forstå høyt spesialiserte medarbeidere innen alt fra eliteidrett til tekniske og kunstneriske fag. De jobber med komplekse problemstillinger og har lang trening innen sine fagområder. De har også noen særtrekk knyttet til sin motivasjonsstil.

Det som andre ledelsesforskere har beskrevet som ledelsesresistente medarbeidere blir grundig utfordret gjennom Heins forskning. Fagprofesjonelle medarbeidere er svært lønnsomme. Det jobber jo nesten hele tiden.

Blir de misforstått, er de selvsagt svært kompetente motspillere, eller de trekker seg tilbake som middelmådige lønnsmottagere. En arbeidsetikk bygget på ytre mål uten tilstrekkelig hensyn til den standard som faget eller profesjonen krever, vil mobilisere til opprør, tilbaketrekning eller føre til at de yter mindre.

Lærerne er i vinden for tiden. Hvorfor er de så provosert av KS sitt forslag til regulering av arbeidstiden?

«Hvorfor er lærene så provosert av KS sitt forslag til regulering av arbeidstiden? Tja. Kanskje er de profesjonelle fagspesialister med et kall.»

Tja. Kanskje er de profesjonelle fagspesialister med et kall. Da vil deres særpregede motivasjonsstil kreve noe annet. Hvis målet er økt kvalitet i undervisningen, er neppe økt tidsstyring et godt virkemiddel. Dessverre.

Profesjonelle grupper som trenger autonomi får stemplingskort, fargede målkort og karakterer på jobb. Godt for illusjonen om kontroll, men neppe prestasjonsfremmende.

Heins revitaliserer et begrep fra motivasjonsteori; «frustrasjonsregresjon». Det kan belyse reaksjonen. Hun viser hvordan høyt spesialiserte medarbeidere som ikke får mulighet til å utføre sitt arbeid med den standard som faget krever, regregerer. Regresjon er et psykologisk begrep for å beskrive at man har en adferd på et lavere modenhetsnivå enn der man egentlig hører hjemme.

Frustrasjonsregresjon er en følelsesmessig reaksjon på at noe (eller noen) står i veien for at man får utføre sin profesjon med den standard som kreves. Det er en forsvarsmekanisme for å justere graden av investering i arbeidet.

Satt i en slik situasjon blir de fagprofesjonelle umodne og barnslige og vil ha tilfredsstilt andre behov enn det de egentlig ønsker seg. De faller tilbake på mer primitive behov når de fagprofesjonelle behovene ikke møtes. Konsekvensen er at medarbeidere fokuserer på ting som de normalt ikke blir motivert av, som plassering i kontorlandskap, fruktkurver og frynsegoder.

Skolereformen, som den heter i Danmark, som blant annet regulerer lærernes arbeidstid, ligger et hestehode foran vårens forhandlinger om lærernes arbeidstid her hjemme. Nå er McKinsey engasjert av det danske Finansdepartementet for å sikre en vellykket «implementering». Vi får håpe de forstår dannelsesfagenes særpregede kall, med tilhørende motivasjonsstil når styringssystemet skal utvikles. Her hjemme får vi håpe på gode diskusjoner av betingelser for kvalitet i skolen.

Å se på arbeidet som et kall kan kanskje synes forhistorisk, men den holdningen er på jobb i mange profesjoner hver dag. Det kan bare være litt vanskelig å få øye på når illusjonen om målstyring, kontroll og produksjonsvirksomhetens rasjonalitet blir satt i sentrum.

Beate Karlsen

Utviklingsdirektør

+47 920 40 885

beate.karlsen@aff.no