Mange av dem som får varsler mot seg føler seg i praksis rettsløse

Dagens Perspektiv 23. april 2019

Konfliktekspert Hans Morten Skivik ber Stortinget returnere regjeringens forslag til lovendringer om varsling. Han mener den varselet gjelder, må sikres bedre rettsvern.

Tirsdag publiserte Dagens Perspektiv Skiviks kommentar «Varslingsutvalgets varslede katastrofe», der han oppfordrer Stortinget til å ta grep for å unngå at Norge får varslingsbestemmelser som kan risikere å lamme norske arbeidsplasser.

Skivik er spesialist i konfliktmegling, forfatter og programdirektør ved AFF Solstrandprogrammet. Kjernekompetansen hans er konfliktforebygging, konflikthåndtering og endringsledelse.

Dropper halve mandatet

Etter planen skal Stortinget behandle proposisjon 74 L (2018–2019) Endringer i arbeidsmiljøloven (varsling) 5. juni. Først skal arbeids- og sosialkomiteen arrangere høring 14. mai og deretter avgi sin innstilling senest 28. mai.

Skivik mener Stortinget må returnere forslaget til regjeringen «i påvente av at hele Varslingsutvalgets mandat er behandlet».

I mandatet står det:

«Utvalget skal i den sammenheng sørge for at hensynet til den som varsler og den eller de det varsles om, blir tilstrekkelig ivaretatt.»

– Utvalget hopper elegant bukk over halve oppdraget, sier Skivik – og sikter altså spesielt til den det varsles om.

Rettssikkerheten

Hvem skal passe på rettssikkerheten til den det varsles om? Her bruker både utvalget og høringsinstansene ordet «omvarslede».

Skivik mener ordet tilslører hva det handler om, og mener «påvarslede» er bedre.

Varslingsutvalget er flere ganger innom temaet.

– Dette omtales uten at det tas en grundig gjennomgang av hvordan det er å være utsatt for et varsel, sier Skivik.

Han har møtt mange ledere som har vært utsatt for varsler:

– Mange av dem føler seg i praksis rettsløse. Mange opplever at vanlige rettssikkerhetsprinsipper i praksis er snudd på hodet, at det er den tiltalte som skal bevise sin uskyld.

Varslere og den det varsles på trenger et sterkt rettsvern.

Ikke i lovforslaget

Den som utsettes for et varsel er ikke nevnt forslag til ny lovtekst i Arbeidsmiljøloven.
Departementet mener rettsvernet skal sikres gjennom rutinene på den enkelte arbeidsplass:

«Varslingsrutinene skal sikre forutberegnelighet og ivareta rettssikkerheten til alle berørte parter i en varslingssak.»

– Varslere og den det varsles på trenger et sterkt rettsvern. At dette skal løses gjennom varslingsrutinene i den enkelte virksomhet er ikke tilstrekkelig, sier Skivik.

NHOs arbeidslivdirektør Nina Melsom har signert NHOs høringssvar. Også NHO oppfordrer til å passe på rettssikkerheten:

«I tillegg vil det i disse sakene gjøre seg gjeldende viktige rettsikkerhetsbehov for både varsleren, den omvarslede og virksomheten.»

Margrethe Meder, advokat og avdelingsdirektør NHOs advokattjenester, understreker at dagens regelverk sikrer alle ansatte i en virksomhet – både varslere og den som varsler – retten til «fullt forsvarlig» arbeidsmiljø.

– Det å ha på plass gode rutiner vil kunne bidra til at rettssikkerheten for alle involverte ivaretas. Dette gir sammen med dagens regelverk om fullt forsvarlig arbeidsmiljø et godt utgangspunkt. Det er imidlertid uhyre viktig at man er bevisst at en varslingssak har flere sider og flere involverte og at fokus derfor ikke utelukkende er på situasjonen til den som varsler, sier Meder.

LOs 2. nestleder Roger Haga Heimli har signert LOs høringssvar:

«LO er opptatt av en tydeliggjøring av regelverket ikke bare for å sikre de som varsler, men også for å sikre de omvarslede.»

Mangler kunnskap

I forbindelse med Varslingsutvalgets arbeidet leverte Fafo i 2018 notatet «Varsling i norsk arbeidsliv. Den det varsles om, mottak og håndtering».

Prosjektleder Sissel C. Trygstad i Fafo sier det slik:

«Kunnskapsgrunnlaget knyttet til kritikkverdige forhold og varsling er i Norge ganske godt. Dette har vært kartlagt gjennom flere breddestudier i løpet av de siste ti årene. Det er imidlertid langt mindre kunnskap om den eller de som utpekes som ansvarlige for det kritikkverdige.»

Tallene i undersøkelsen forteller også sitt: Av de 895 personer som hadde vært involvert i en varslingssak, svarte bare 23 av dem «Jeg ble utpekt som ansvarlig for kritikkverdig forhold».

– Ut fra utvalgets tall må vi anta at finnes tusenvis av påvarslede hvert eneste år. Å igangsette en grundig informasjonsinnhenting om denne siden av saken burde derfor være rimelig enkelt, konkluderer Skivik.

 

Av Arne Kongsnes​ i Dagens Perspektiv 23. april 2019