Livet som leder
Dagens Næringsliv - 25. mars 2013
Ledere er hverken stressede eller ensomme. De er derimot samarbeidsorienterte og beskjedne, med stor tro på egne medarbeidere.
Livet som leder er et rikt liv og ikke så ensomt som vi tror. Når et representativt utvalg av norske ledere svarer på spørsmål om alt fra global konkurranse til prioriteringer og privatliv tegnes et bilde av hardt arbeidende, indremotiverte og tilfredse personer.
Nylig kom boken «Livet som leder» som analyseres resulta-tene av AFFs Lederundersøkelse (Red. Rønning, Brochs-Haukedal, Glasø og Matthiesen). Omfattende empiri er bearbeidet og gir oss anledning til myteknusing og økt kunnskap om norske lederes perspektiv og opplevde virkelighet. Lederne er forbausende like folk flest.
Det store flertall av norske ledere opplever at lederjobben er verd innsatsen. De er ikke ensomme og de er ikke stresset. De er derimot samarbeidsorienterte, har stor tro på sine medarbeidere og de er beskjedne når det gjelder å fremheve seg selv som frontfigur.
Rønning sa da boken ble lansert: «Når lederne sier de er gallionsfigur 10,3 prosent av tiden, betyr nok det at de er frontfigurer langt oftere enn de er klar over». De ønsker nok ikke stikke seg for mye frem. Boken gir ellers økt kunnskap om mange temaer når man er interessert i ledelse. 400 spørsmål er besvart av nesten 3000 ledere, og svarprosenten er svært høy (71 prosent). Analysene har mange spennende bidrag. To av dem belyser spesifikt hva som driver og motiverer ledere.
William Brochs-Haukedal har skrevet et kapittel om «Motivasjon til å lede». Et tema som medarbeidere på mange måter har hatt monopol på. Ledere skal motivere, men hva motiverer dem? Er det penger?
Tja. Den indre motivasjonen er viktigere for de fleste – i alle fall sier de det. Ledere synes stort sett at det er verd innsatsen å være leder. De er tilfredse. 96 prosent av de tilfredse mener at jobben deres er svært viktig, sett i større sammenheng. Kanskje er fornøydheten et resultat av å bli eksponert for en kompleks og stimulerende oppgave?
«De er forbausende like folk flest.»
I et annet kapittel spør Dag Ingvard Jacobsen om det fremdeles finnes en offentlig ledelsesetos og kartlegger subjektive drivkrefter blant ledere i privat og offentlig sektor.
Analysen ser på indre, ytre og prososial motivasjon. Jacobsen forklarer; indre motivasjon er knyttet til belønninger man får i jobben, mens ytre motivasjon er knyttet til belønninger man får for jobben. Motivasjonen skjer ved at den enkelte opplever glede eller nytte for seg selv. Prososial motivasjon er derimot knyttet til andres nytte og glede.
Hovedfunnet gir viktig informasjon. De aller fleste lederne er uenig i at ytre motivasjon er viktig. Indre og prososial motivasjon fremstår som viktig for samtlige ledere.
Kapittelet er svært nyttig. Hans hypotese er en antagelse om at det er forskjeller; at ledere i privat sektor vil legge større vekt på ytre motivatorer enn leder i offentlig sektor. Skillet mellom sektorene vil være sterkest angående prososial motivasjon. Er det slik? Funnene hans er spennende. Han viser hvordan likhetene med hensyn til drivkrefter er mange. Forskjellene i hva som driver offentlig og private ledere, skyldes ikke først og fremst den sektoren de arbeider i, men at de er forskjellige når det gjelder kjønns-, alders- og utdanningssammensetning.
Med et unntak faller forskjellene i motivasjon bort når man kontrollerer for alder, kjønn og utdanningsbakgrunn. Unntaket er den delen av offentlig sektor vi kan kalle for «forvaltningen», her er organisasjonsformen den sterkeste forklaringen. De som jobber her har mer prososial motivasjon. Jacobsen viser på denne måten at det er mye felles i det å lede offentlige, halvoffentlige og private organisasjoner.
Det går imidlertid et skille innad i offentlig sektor mellom «forvaltningen» og «forretningen». Ledere som driver med forretning, er i mindre grad prososialt orientert, uansett hvilken sektor de befinner seg i. Uansett eierskap slår forretningslogikken inn.
Samtidig bør funnene gjøre ledere oppmerksom på at det fremdeles er noe unikt ved å lede offentlige organisasjoner. Hvilke forskjeller har betydning for hvordan ledelse kan og bør utøves?
Lederjobben gir glede i seg selv. Hvem bryr seg mest om flokken? De finner du i forvaltningen. Det er grunn til å tro at denne gruppen gjør lite for å fremheve seg selv og arbeidet de gjør. Jobben med å gjøre noe for andre betyr mest. Måtte de få sin lønn.
Beate Karlsen
Utviklingsdirektør