Ledere på autopilot
Dagens Næringsliv - 11. november 2013
Selvinnsikt hjelper ikke på alt. Men når det mangler, går det ut over det meste.
Er mennesker viselig innrettet? På snedig vis makter vi å komme oss gjennom kjedelige rutiner, kriser og turbulente situasjoner med et relativt intakt bilde av en stabil verden. Kartet vi bruker til å orientere oss forblir uendret, til tross for at terrenget endrer seg. Mild tankeløshet kan prege oss når vi handler.
Det er energibesparende, men det har også sine omkostninger: Informasjon som ikke bekrefter våre forestillinger, tas ikke hensyn til. Slike tankefeil koster.
Da professor Alexander Cappelen ved NHH nylig fikk Akademikerprisen for sitt bidrag til atferdsøkonomi, tok han til orde for at siviløkonomer burde innkalles til repetisjonsøvelse for å oppdatere tankemodellene sine. Modellene de lærte seg en gang i tiden, er ikke alltid gode kart for beslutninger.
Å kalle tilbake årskull av siviløkonomer for å bytte ut programvaren, sammenligner Cappelen med hva bilprodusenter ofte må gjøre når de har produsert biler med mangelfulle bremser eller liknende: Ny «programvare» vil danne en annen referanseramme for beslutninger og analyser.
Adferdsøkonomi omhandler blant annet forholdet mellom forestillinger om verden og de mulige feilkilder tenkning får for beslutninger. Modeller som representerer faglige forutsetninger er kanskje de enkleste å revidere, men hva med andre mentale modeller?
«Automatiske tanker er raske, ureflekterte og sterkt følelsesstyrende.»
Deler av nobelprisvinner Daniel Kahnemans forskning, som flere har stiftet bekjentskap med i «Tenke, fort og langsomt», belyser hvordan vi behandler anekdotiske erfaringer som viten, og hvordan vår tenkning har systematiske feilkilder.
Vi behandler tanker som sannheter, selv om de bare er hypoteser. Hypotesene kan være både gode og dårlige, men vi gjør dem til «sannheter» som vi tar beslutninger på grunnlag av og handler ut ifra.
- Har vi først investert i noe, investerer vi mer fordi vi vil unngå tap.
- Vi fortsetter å tro på førsteinntrykket vi får av hverandre, selv om ny informasjon tilsier at vi burde endre det.
- Vi beregner sannsynlighet ut fra de hendelser vi sist ble eksponert for og utelater historisk relevant informasjon.
- Vi undertrykker tvil og tvetydighet i informasjon
Kahneman gir rike empiriske og hverdagslige eksempler sylskarpt oppsummert i setninger som; «For han veier tap omtrent dobbelt så tungt som gevinst, det er helt normalt».
Beslutninger blir særlig interessante i lys av denne forskningen. Blant annet viser Kahneman hvordan feilslutninger gjøres når en gruppe nærmer seg et beslutningspunkt. Deltakernes tvil om fornuften i det planlagte tiltaket blir gradvis undertrykket, spesielt hvis de vet hva lederen av gruppen mener. Tvil kan etterhvert bli tolket som svekket lojalitet. Ved å rydde tvilen av veien, føler man økt selvsikkerhet i gruppen. Da er det primært tilhengere av beslutningen som blir hørt.
De beste gruppene, herunder ledergrupper, klarer å balansere dette ved å trene seg i konstruktiv og anerkjennende konfrontasjon og ved aktivt å undersøke risiko. Som gruppedeltakere og ledere må vi derfor aktivt ta grep om fremgangsmåter og gruppeprosesser for å unngå at intuitiv tenkning skal spille oss et puss.
Store deler av tankestrømmene lever sitt eget liv, vi kaller dem implisitte- eller automatiske tanker. Automatiske tanker er raske, ureflekterte og sterkt følelsesstyrende. De utløses av noe vi ser, opplever eller føler.
Et annet tankenivå omfatter mer langsomme tanker, som vi kaller refleksjoner, vurderinger, tolkninger og antagelser. I bunnen ligger kjerneholdningene våre, personlighet og dypt forankrede leveregler. De fungerer som et slags filter for opplevelser og tolkninger av verden. De automatiske tankene følger delvis av disse dypt forankrede levereglene og grunnholdningene. (For utdyping se for eksempel «Sjef i eget liv – en bok om kognitiv terapi» av Ingvard Wilhelmsen).
Selvinnsikt hjelper ikke på alt. Men når det mangler, går det ut over det meste.
Refleksjon skaper rom for tvil. Gode forutsetninger for kloke valg skapes gjennom selvinnsikt i egne mulige feilslutninger og mangler, beslutningsprosesser som gir tid og rom for tvil og – ikke minst – relasjoner hvor det er mulig å stille de vanskelige spørsmålene.
Repetisjonsøvelser, kunnskap om systematiske feilslutninger og bevisst refleksjon, kan både gi bedre beslutninger og bedre ledelse. Det er ikke nok å tenke. Du må tenke deg om.
Kontakt
Beate Karlsen
Utviklingsdirektør