Ledere bør kunne mer om følelser
Forskning.no - 14. mai. 2014
Oppfordrer til et mer lekende og omsorgsfullt lederskap.
Følelser styrer oss mer enn vi liker å innrømme, også i arbeidslivet. Likevel er følelsessystemer som i stor grad er biologisk styrt, underfokusert i ledelsesteorier, mener organisasjonspsykolog Morten Eikeland.
– Ledere bør være oppmerksom på grunnleggende, ubevisste prosesser som har stor påvirkning på samspillet mellom personer, sier Eikeland.
Lederes følelseskompetanse
I en artikkel i Econas medlemsmagasin Magma, tidsskrift for økonomi og ledelse, viser han til at følelser og reaksjonsmønstre er organisk bygd inn i hjernen gjennom evolusjonen.
– Vi er sosiale dyr, og følelsene gir oss informasjon som påvirker vår egen og andres tanker, adferd og helse, sier Eikeland.
Han mener at lederens følelsesmessige kompetanse og bevissthet kan ha stor betydning for hvor vellykket lederskapet blir og for de ansattes ve og vel.
Det er lite empirisk forskning på hvordan biologiske følelsessystemer påvirker samspill og ledelse.
Ledere regulerer andres følelser
– Fornuftsdelen av hjernen styres og påvirkes av ubevisste følelsessystemer dypere nede i hjernen, påpeker Eikeland.
Han mener at ledere som ser sine medarbeidere innenfra, klarer å roe ned ansattes følelser som ligger i dypere deler av hjernen, ved å bruke den øvre delen av sin egen hjerne.
Gode ledere viser medfølelse når folk sliter på jobb, ifølge Eikeland.
Venn eller fiende?
Samspillet mellom omgivelsene og kroppen påvirker hva vi føler og tenker om oss selv og andre. Det påvirker forhold og stemninger på jobb.
Eikeland understreker at ledere hele tiden blir tolket av sine ansatte, spesielt ut fra om man føler seg oppfattet som venn eller fiende.
Han mener derfor at ledere bør gå i seg selv og spørre om de liker sine medarbeidere, eller om det er noen de ikke liker. Det vil påvirke hva lederen og medarbeideren kan få til sammen.
Negativt veier mer enn positivt
Hjernen er designet til å prioritere det negative fremfor det positive, har sosialpsykologer funnet ut.
Forklaringen er at de som klarte å overleve farer, hadde større sjanse for å videreføre sine gener. Derfor er vi psykologisk disponert for å reagere mer på problemer og farer, enn suksesser og muligheter.
Generelt positive resultater i en bedrift kan bli overskygget av et avvik. Én misfornøyd kunde kan gjøre at vi glemmer kundene som er fornøyd.
– Ledere bør være bevisst at vi husker negative tilbakemeldinger mer enn de positive, sier Eikeland.
Usikkerhet gir feiltolkning
Det skal lite til før en liten usikkerhet kan trigge det paranoide systemet, og da kan vi lett feiltolke informasjonen vi får. Usikkerhet smitter følelsesmessig.
Psykologen og nevrobiologen Jaap Panksepp viste ved dyreforsøk at aktivering av de primære systemene i hjernen skaper typiske fysiologiske reaksjoner, knyttet til spesifikke biokjemiske prosesser og hormoner i hjernen.
Dyrene ble redde uten at det var noen fare i omgivelsene, bare ved å aktivere trusselsenteret i hjernen.
Overført til arbeidslivet blir effekten slik, ifølge Eikeland:
– Når ledere gir folk tilbakemeldinger på dårlige resultater, aktiveres frykten uten at vi kan kontrollere det. Det skapes en motivasjon for å beskytte seg selv. Hvis lederen oppfører seg kaldt, forsterkes frykten.
– Støtte er enormt motiverende
Forskning viser at tilknytning som barn påvirker forholdet mellom leder og medarbeider som voksen.
– En omsorgsfull og empatisk leder gjør medarbeideren trygg nok til å slå søkesystemet på for å gjøre en større innsats. Det er ekstremt motiverende å jobbe for en som støtter deg, forteller Eikeland.
Ta hormonspray før viktig samtale
Hormonet oksytocin er viktig for sosial tilknytning. Det gjør det lettere å tolke andres følelser. Mødre som får barn, utskiller oksytocin.
– Hvis du sliter med å tolke andre riktig, kan du alltids ta litt nesespray som inneholder oksytocin, før en vanskelig samtale, sier Eikeland spøkefullt.
Forskning viser i hvert fall at det kan bidra til økt tillit og tilknytning.
Lek skaper tillit
Lek skaper tillit og tilknytning mellom folk og reduserer stress. Lek får folk til å samarbeide.
– Det er sannsynlig at ledere som bidrar til å lage en atmosfære som trigger leksystemet i de ansattes hjerne, bidrar til en sterkere teamfølelse, sunnere konkurranse og større motivasjon for å trå til ekstra når det trengs, sier Eikeland.
De omgivelsene lederen er med på å skape, kan bidra til å aktivere positive fremfor negative primære følelsessystemer hos ansatte, og ikke minst hos seg selv, mener Eikeland.
– Når ledere skal planlegge resten av 2014, kan det være lurt å ta innover seg at vi er følelsesmessige dyr som styres av mange bevisste og ubevisste følelsesmessige prosesser, sier Eikeland.
Kilder:
Brodal P. (2013) Sentralnervesystemet (5. utg.) Oslo: Universitetsforlaget.
Jaak Panksepp: Toward a general psychobiological theory of emotions (Cambridge journals)
Jonathan Haidt (2012) The Righteous Mind.
Anne Lise Stranden i Forskning.no 14. mai. 2014
Kontakt
Morten Eikeland
Programdirektør AFF Samspill & Ledelse