Ledelsesteori som fornuftens fantasier?

 

“Refleksjon for problemløsning, innsikt og nytenkning” er undertittelen på Susann Gjerde sin bok Ledere og ledelse i utvikling. Dette er en presis tittel på en bok som vil glede et bredt publikum. Vi får servert en konsentrert fremstilling av den mest sentrale forskningen innen ledelsesfeltet, med uvanlig godt innarbeidede praktiske eksempler for ledere og andre som vil benytte seg av innsikten. Forfatteren gir gode grep for deg som ønsker å utvikle ditt lederskap eller jobber med lederutvikling. I god akademisk ånd deles tilnærminger til utvikling som vanligvis skjuler seg på konsulentenes laptopper, i deres reisevesker eller som eksisterer som taus kunnskap.

Ledelsesforskningen kan fremstå som så mangfoldig og broket at man gir opp å få en slags orden på universet. I Gjerde sin fremstilling får du robuste kategorier for å sortere forskningen. Boken fungerer samtidig som en god vaksine for de av oss som er forelsket i våre egne forestillinger om ledelse. Hos både ledere og konsulenter er egne trossetninger minst like virksomme som utprøvd metodikk og forskningsbasert innsikt. Poenget med å løfte dette frem er viktig. Mytene er virksomme. De former hva vi tror er sant og riktig, og de kan i sterk grad prege valg vi tar. For å si det med Tian Sørhaug: De er fornuftens fantasier. Tenk hvis det er sånn at det er hva vi tror på, som bestemmer våre handlinger, og igjen gjør vår tro sann? En slags selvoppfyllende profeti. Tenk om dårlig tanker og teorier om ledelse ødelegger god praksis? Betydningen av å kjenne egne implisitte ledelsesteorier fremstår som prekær.

Beate Karlsen er utviklingsdirektør i AFF

Bokens viktigste funksjon er å få deg til å tenke på tankene dine, dine implisitte ledelsesteorier.  Bokens undertittel speiler de tre kunnskapsposisjonene som Gjerde har bygget sin teorifremstilling på. De er hentet fra Habermas sin ide om at forskningen drives frem av interesser. Han kategorisere dem i tre hovedinteresser. 1) Teknisk kontroll: teori som ønsker å løse problemer, eller forklarings- og prediksjonsteorier. 2) Forståelse av handling: teori som ønsker å forstå fenomener – fortolkningsteorier. 3) Frigjøring av tanken: ambisjoner om å avdekke bakenforliggende antagelsene vi bygger vår meningsskaping på.

Den første kategorien er kanskje mest «main stream». Problemløsning er en del av hverdagen for både ledere og medarbeidere. Den tekniske kunnskapsposisjonen favner alle de teorier som skal løse situasjoner i organisasjoner og som tar mål av seg til å gi praktisk guiding av ledere som skal handle. Dette perspektivet appellerer til den handlekraftige optimist.

Innsikt utvikles gjennom å forstå og perspektivere erfaring. Den fortolkende kunnskapsposisjonen synliggjør våre meningsskapende prosesser. Å utvikle ny innsikt er en drivende interesse i forskning og praksis. I utvikling av ledelse og ledere kan det synliggjøre handlingsmønstre og åpne opp for bevisstgjøring – og noen ganger ny praksis.

Kritisk teori og kritisk tenkning danner teoretisk plattform for den siste kunnskapsposisjonen. De bakenforliggende antagelsene vi bygger meningsskapingen vår på, legges under lupen. Lupen viser hvordan normalisering kan gjøre oss blind for kompleksitet og at våre tankefeller opprettholder en bestemt forståelse av fenomener eller strukturer. Kanskje kan vi forholde oss klokere til kompleksitet hvis vi tør å tvile?

Susann Gjerde er førsteamanuensis ved
Institutt for industriell økonomi, strategi og statsvitenskap, USN Handelshøyskolen
Foto: USN

Våre teorier former hva vi ser og hvordan vi fortolker det vi ser. De er en del av vår referanseramme for å sortere alt vi sanser og opplever. Bevisstheten om at vi har et slikt filter, danner et nødvendig utgangspunkt for videre utvikling av egen og andres ledelsespraksis. De tre kategoriene danner et godt utgangspunkt for å øke bevisstheten om «sannheter» vi opererer i.

Gjerde benytter de tre kunnskapsposisjonene til å se på lederrollen, lederidentitet, transformasjonsledelse og verdibasert autentisk ledelse. Betydningen av å se på teoriene fra både et problemløsende, fortolkende og kritisk perspektiv er et viktig bidrag og bør leses av alle som mener noe om ledelse. Etter å ha lest denne delen av boken blir teori aldri én teori igjen. Gjerdes erfaring som lederutvikler kommer til god anvendelse når hun knytter teoriene til egne erfaringer med metoder og verktøy for refleksjon.

Refleks eller refleksjon?

La oss si at ledelse finnes. La oss si at ledere innehar roller der man skal samle virksomheter gjennom å sette retning eller fange retning, samt organisere, koordinere eller fordele arbeid. La oss si det sånn. De har et ekstra ansvar. En viktig oppgave. Hva kan vi gjøre for å legge til rette for at de utvikler en praksis som virker? En praksis som har positiv effekt på medarbeidere og resultater.

Gitt denne forutsetningen – skal du handle på refleks eller refleksjon? I bokens siste del får vi rammeverk, metoder og øvelser for refleksjon eller refleksivitet. Grunnleggende verktøy for å utvikle en profesjonell praksis for både ledere og dem som skal hjelpe dem med utvikling. Med utgangspunkt i at ledelse er en relasjonell praksis, gir verktøyene anledning til å eksperimentere med egen og andres læring. Her finnes klassiske tilnærminger som mange er kjent med, men også nye kreative grep.

Gjerde gir oss en bok vi trenger for å komme videre i dialogen om hva vi tror ledelse er, og hva vi tror vi vikler ut når vi engasjerer oss i prosesser som skal utvikle ledere eller ledelse. Boken er ingen fasit, men en perspektivering av kunnskapsgrunnlaget for ledelse og et autoritativt utgangspunkt for dialog. Vi i AFF ønsker boken varmt velkommen.

Kontakt