Ledelse med doping

NHH Bulletin - 1/2013

Rakk du ikke å melde deg på Birken, fordi du satt på et fly uten nettkontakt på vei til et Europa-møte i Brussel? Ligger du etter på treningen? Lurer du på om ektefellen bedrar deg? Lider du av hypogonadisme? Med andre ord: Har du for lavt testosteronnivå? Fortvil ikke! Om ikke lenge kommer det en testosteronklinikk for ledere nær deg. I mellomtiden kan du smøre deg med tålmodighet. Hvis du ikke klarer det, kan du smøre deg med testosteronkrem.

Fleip eller fakta?

I en bredt anlagt artikkel i Financial Times i februar i år berettet Charles Wallace om de nyeste dopingtrendene på Wall Street. Heroin og kokain er ikke ute, og mange ruser seg på endorfiner, men det er testosteron som er det nye favorittdopet blant alfahannene – og noen av alfahunnene – i finansmiljøene. Så populært er det blitt at det Las Vegas-baserte firmaet Cenegenics har åpnet en testosteronklinikk i Trumpbygningen på Wall Street, like ved New York-børsen. Bedriften har 18 slike sentre i USA og omsetter for mer enn 300 millioner kroner.

Mange av Cenegenics pasienter ble rammet av finanskrisen høsten 2008. De fleste lider av høyt stressnivå og lav potens. Bare i New York forsvant det 200 000 jobber i bank- og finanssektoren, hvorav 40 000 på ledelsesnivå med høye lønninger og fete bonuser. De testosteronsøkende håper at behandlingen skal gjøre dem mer potente og konkurransedyktige. De håper å beholde jobben og betaler gladelig 20 000 kroner for den første undersøkelsen. Da kommer det gjerne en sykepleier hjem til deg og tar blodprøve – for sikkerhets skyld.

Begrepet menopause har fått sitt mannlige motsvar. Menn mellom 30 og 40 år plages av andropause. De er slitne, lider av søvnmangel og er redde for å miste jobben i konkurranseutsatte miljøer. Farmasiselskapene bruker annonsekronene mot de som har «Lav T». Smør deg inn med Androgel, og du vil øke prestasjonene både på kontoret, på dansegulvet og i sengen. Det fins naturligvis bivirkninger. Det hevdes at sannsynligheten for prostatakreft øker, så mange leger er motvillige til å behandle menn over 40. Likevel: Faren for førtidspensjonering overstiger frykten for bivirkninger. Kvinner behandles også, men med mindre doser. Bivirkningene hos kvinner er knyttet til økt hårvekst i ansiktet, bedre kjent som bart og skjegg.

«En alfahann er karakterisert som den som leder an, den første i flokken eller simpelthen den som dominerer. Så mange som tre fjerdedeler av alle toppsjefer er alfahanner.»

De økonomiske bivirkningene av hormonell doping er like aktuelle. En studie ved University of California av mannlige og kvinnelige meklere viser at mennene foretok 45 prosent flere transaksjoner enn sine kvinnelige kolleger. Resultatet: De overselvsikre mennene hadde lavere netto avkastning på porteføljene de hadde ansvar for. Blant Christopher Byrons typiske testosteronhanner (i boken Testosteron, Inc.) finner vi noen av de mest spektakulære representantene for de siste tiårenes amerikanske næringslivsledere. Det er den legendariske Jack Welch, som styrte General Electric (GE) gjennom lange perioder med formidabel vekst og lønnsomhet. Det er Albert J. Dunlop, Jr., populært kalt Motorsag-Al, som ledet Sunbeam og kuttet folk og kostnader som en overivrig tømmerhugger. Og det er skjørtejegeren Dennis Kozlowski i Tyco, som brukte selskapets penger på alt fra 6000 dollars dusjforheng til konas spektakulære 40 årsdag på Sardinia. I 2005 ble han dømt til 25 års fengsel for sin hyperaktive bruk av Tycoaksjonærenes penger. Dette er USA. Dette er det amerikanske markedet for ledere. Dette er ikke Norge.

Det er riktig. I Norge kjøper tusenvis kroppsbyggere, idrettsutøvere, helsefreaker, trimmere og andre ulovlige veksthormoner fra såkalte kostholdseksperter gjennom en dopingbørs kalt Anabolic Forums, med base i Trondheim, Singapore og Panama. Det anslås at det er en halv million brukere av anabole steroider i Skandinavia, i et marked som er forsiktig anslått til å være opp mot tre milliarder kroner i året. Bivirkningene av dopingbruk er blant annet manglende empati, stormannsgalskap og økt aggressivitet. Ifølge DN kan en rekke volds- og drapssaker knyttes til bruk av anabole steroider. Foreløpig vet vi lite om doping blant norske ledere, men vi registrerer en økt forekomst av svindel, innsidehandel og stormannsgalskap i næringslivet og i offentlige virksomheter.

Produksjonen av testosteron er nokså lik hos begge kjønn frem til 16- årsalderen. Da skiller de lag. Og vi snakker ikke om grader. Om vilkårene ligger til rette og ingen hindrer dem, vil gutter ganske raskt produsere 20 ganger mer testosteron enn jenter. Konsekvensene er dramatiske. Ikke bare på skoledansen, men etter hvert på hjørnekontoret, på julebordet, på børsen og i styrerommet. Det har vært mange slags forsøk på å styre denne formen for maskulin energi og seksuell appetitt i retning av sosialt akseptable og nyttige aktiviteter. Den første illustrasjonen på kastrasjon stammer fra Egypt fra rundt 4450 før Kristus (Byron, 2004). Dette har de fleste sivilisasjoner sluttet med, men fenomenet forsvinner ikke med det.

Testosteron er fortsatt den viktigste kilden til mannlig energi og aggresjon. Ikke bare hos menn, men også i det øvrige dyreriket. Når alfahanner vinner i idrett, fortsetter produksjonen av testosteron å øke etter de har passert målstreken. Det skjer ikke hos taperne. Forskjellen er lett å observere når champagnekorkene smeller i målområdet på Formel 1-løp og i Tour de France. Hos aper har testosteronproduksjonen vært målt til å stige med 20 prosent et helt døgn etter de har vunnet et slagsmål, mens den har sunket med opp til 90 prosent hos taperen. Selv uten slike målinger vil de fleste av oss kunne observere tilsvarende reaksjoner i ledermøter og styrerom. En leder jeg kjenner, fortalte at han etter en åtte ukers totalt utmattende fusjonsprosess fikk all energien tilbake etter at representantskapet med overveldende flertall hadde fattet det vedtaket han hadde kjempet for.

Selvtillit på nesespray

Det kommer stadig flere indikasjoner på at ledere, og andre som lever med et sterkt prestasjonspress, søker til nye stimulerende midler for å klare seg i krevende situasjoner. Det å holde foredrag, eller håndtere store sosiale arrangementer, kan lett fremkalle angst. Oksytocin er et velkjent hormon, som blant annet stimulerer orgasme, fødsel og amming. Manglende evne til å utskille oksytocin i hjernen og føle empati er knyttet til sosiopati, psykopati, narsissisme og autisme. Nyere studier har vist at oksytocin kan virke angstdempende, som et slags sosialt Viagra, og forsøk har vært utført for å dempe sosial angst og stemningsforstyrrelser. Siden oksytocinet ødelegges i tarmsystemet, tas det i form av nesespray. Så følg med neste gang noen klager over høysnue eller annen form for allergi. Det kan være sosial allergi som er til behandling.

Det er flere omfattende studier som søker å gå litt dypere inn i denne delen av biologien. Den første kalles enkelt nok Alpha Male Syndrome (Ludeman & Erlandson, 2006). En alfahann er karakterisert som den som leder an, den første i flokken, stjernen som lyser sterkest i stjernebildet, eller simpelthen den som dominerer. Så mange som tre fjerdedeler av alle toppsjefer er alfahanner, hevder Ludeman og Erlandson. De er ekstremt resultatorienterte, fulle av ambisjoner og konkurranseinstinkt, ofte karismatiske og ansvarlige. Disse egenskapene utgjør imidlertid bare halve bildet. Den andre delen er hensynsløshet og ufølsomhet, som ofte fører til større og mindre katastrofer, både for organisasjonene de leder, og for dem selv som personer. De er uoppmerksomme, ute av balanse og kontroll, utålmodige og kontrollerende, og dermed ødelegger de mye av det som deres positive energi har skapt.

«Når alfahanner vinner i idrett, fortsetter produksjonen av testosteron å øke etter de har passert målstreken. Det skjer ikke hos taperne.»

Det finnes naturligvis også alfahunner, men de er mindre tilbøyelig til å være autoritære og ødeleggende. Det er i det maskuline testosteronlandet problemene ligger. Når det ikke handler om penger, er det sex, hevder Ludeman og Erlandson. Alfahannene er kontinuerlig på jakt, føler seg dominant og fri til å nedlegge ethvert bytte. De mener de fortjener det. Dette likner på tilsvarende mekanismer i dyreriket. Hannene konkurrerer om å nå toppen av hierarkiet. Det sikrer dem best tilgang på mat og seksuelle partnere.

Sykt konkuraanseinstinkt

De tre sterkeste og mest fremtredende egenskapene hos alfahannene er (patologisk) sykt konkurranseinstinkt, mellommenneskelig utålmodighet og problem med å kontrollere sinne. De ser på alle andre som rivaler, de er krevende og utålmodige etter å oppnå resultater. De går rundt som «tikkende bomber». Det er uklart om slike mennesker blir tiltrukket av lederposisjoner, eller om disse egenskapene forsterkes når man kommer i posisjon. Antakelig er begge mekanismene virksomme. Målingene hos sjimpanser tyder på at serotoninnivået stiger i rollen. Muligens gjelder det samme for testosteron?

«Sammenhengen mellom idrett og ledelse har blitt sterkere og tydeligere de siste ti årene. Man kan få inntrykk av at toppledere bruker mye av tiden på å delta i konkurranser eller drive ekstremsport i det offentlige rom med fotografer fra Dagens Næringsliv til stede.»

Ledelse og toppidrett tiltrekker seg mennesker med sterkt konkurranseinstinkt. Ledelse er en velegnet og attraktiv arena hvor alfahanner kan utfolde seg. Sammenhengen mellom idrett og ledelse har blitt sterkere og tydeligere de siste ti årene. Man kan få inntrykk av toppledere bruker mye av tiden på å delta i konkurranser eller drive ekstremsport i det offentlige rom med fotografer fra Dagens Næringsliv til stede. Mekanismene synes å være omtrent slik: Er du blant de sterkeste og raskeste til å klatre Stoltzen eller Skåla, løpe Birken og Marcialonga, egner du deg sikkert til å klatre opp bratte karrierestiger og lede en bedrift. Har du demonstrert energi, utholdenhet og fysisk kontroll, kan du sikkert anvende dette til beste for organisasjonen.

Hvis du da ikke er ute og trener hele tiden. Graden av styrke på de positive trekkene energi, ambisjon, karisma og resultatorientering er i dataene til Ludeman og Erlandson sterkt korrelert med risikofaktorer som mangel på kontroll og selvinnsikt. Det er bare de aller færreste (3 prosent) av lederne i undersøkelsen som kombinerer høy skår på positive og funksjonelle egenskaper og god kontroll på risikofaktorene. Med andre ord, observerer du høye alfatrekk hos sjefen, er det høyst sannsynlig at han kommer til å ødelegge sin egen karriere (og din) på et eller annet tidspunkt.

Arne Selvik i NHH Bulletin nr 1, 2013 05. apr. 2013