Ledelse i frivillig sektor: ​Å lede med mening

Dagens Perspektiv 26. april 2019

Skal du lykkes som leder i frivilligheten, er du nødt til å leve som du lærer og hele tiden løfte fram meningen med det organisasjonen jobber med, mener professor i ledelse Harald Askeland.

– Ledelse i frivilligheten bygger minst like mye på indre som ytre motivasjon. Lønnsnivået kan som regel ikke konkurrere med næringslivet. For lederne er det derfor viktig å «aktivere meningsdimensjonen», å løfte fram meningen med arbeidet som gjøres.

Det sier Harald Askeland, professor ved Senter for verdibasert ledelse og innovasjon ved VID vitenskapelige høgskole. Han har forsket på hvordan ledelse utøves innenfor frivilligheten, spesielt i helse og velferdsarbeid drevet av kirkelige organisasjoner. Han utdyper:

– Du må lede både ansatte og frivillige, gjennom å synliggjøre idealene og verdiene organisasjonene er bygget på og motivere ved å vise at behovet for organisasjonen fortsatt er der.

– Hvordan gjør man dette i praksis?

– Lederen må jobbe aktivt med organisasjonens formål og identitet, og konkretisere hva de er til for. Dette må gå igjen i styringsdokumenter, slagord og annen kommunikasjon. Dette er de frivillige organisasjonene ofte veldig flinke til. Verdien og betydningen av organisasjonen løftes også fram av lederne i taler når alle er samlet. Da fortelles gjerne historien om organisasjonen, tradisjonen man bygger på og de gode eksemplene på hva virksomheten har betydd, sier han.

– Du må leve som du lærer

Askeland mener det stilles høyere krav til ledere i frivilligheten enn til ledere i andre sektorer, spesielt på ett område:

– Du må leve som du lærer. Ledere i frivilligheten må vise at de er bærere av organisasjonens verdier. De blir målt på om de selv følger det organisasjonen står for. Når du lever av å formidle verdier blir du lett møtt med krav til integritet. Du blir en rollemodell og må vise at du har et personlig engasjement for det organisasjonen handler om.

Ellers mener han de personlige egenskapene som kreves for å være en god leder innenfor frivilligheten tilsvarer det som er gode lederegenskaper andre steder.

– Mye vil være det samme. Det er kanskje ekstra viktig med kommunikative og sosiale ferdigheter, at du liker å omgås folk. Siden indre motivasjon er så viktig, blir jobben lettere hvis man trives med folk og har evnen til å skape entusiasme, mener han.

– Du blir en rollemodell og må vise at du har et personlig engasjement for det organisasjonen handler om.

Trenger rastløshet

Gjennom forskningen sin har Askeland lagt merke til ett trekk ved de store organisasjonene, som han advarer mot.

– Når frivillige organisasjoner profesjonaliseres er det en fare for at man blir mer opptatt av å opprettholde og ekspandere egen virksomhet enn hva som var det opprinnelige formålet. Når man får tilskudd fra det offentlige kan det være lett å fortsette med det man får tilskudd til, selv om behovet der ute har endret seg. Plutselig kan virksomheten bli et mål i seg selv.

Han mener resultatet kan bli at organisasjonen mister sitt formål og sin opprinnelige funksjon av syne.

– På samme måte som bedriftsledere må være oppmerksomme på endringer i markedet, må ledere i frivilligheten ha fokus på samfunnet rundt seg, være vare for endringer i omgivelsene og til enhver tid spørre seg om landskapet rundt dem er endret. Kanskje er behovene andre enn før? Gode ledere har en rastløshet, slik at de hele tiden ser på om de må finne nye måter å jobbe på for å ivareta det opprinnelige formålet.

Pass opp for utbrenthet!

Eva Tamber er seniorkonsulent i AFF, en stiftelse tilknyttet Norges Handelshøyskole som bistår virksomheter med lederutvikling og arbeidsmiljøarbeid både innenfor frivillig, offentlig og privat sektor. Hun mener organisasjonene må være bevisst på forholdet mellom ambisjoner og ressurser:

– Det verdidrevne ideelle formålet gir mye kraft og engasjement, samtidig som mange frivillige organisasjoner har krevende økonomiske rammer. Et høyt ambisjonsnivå og stort engasjement kan gjøre det krevende å prioritere. Det gjelder både for organisasjonen som helhet og den enkelte ansatte, forteller hun.

– Ansatte i frivillige organisasjoner har gjerne et sterkt ønske om å bidra og strekker seg ofte langt, noe som kan føre til stress og fare for utbrenthet. Det er derfor viktig at lederen bidrar med å sette grenser for egeninnsatsen til den enkelte.

Hun deler Askelands vurdering av at det er viktig å løfte fram meningen med det organisasjonen gjør.

– Når man jobber på en verdidrevet arbeidsplass er det viktig at den ansatte ser sammenhengen mellom egen rolle og det ideelle formålet til organisasjonen. Arbeidsoppgavene må henge sammen med hva organisasjonen ønsker å oppnå.

– Et høyt ambisjonsnivå og stort engasjement kan gjøre det krevende å prioritere.

Hun mener også at det er viktig at folk blir involvert når retningen for organisasjonen skal pekes ut.

– Det har stor betydning for motivasjonen at konkrete mål og veivalg utarbeides gjennom god kommunikasjon og dialog. Reell involvering gjør at folk lettere aksepterer veivalg, selv om man ikke alltid får det som man vil.

Katrine Gramnæs i Dagens Perspektiv 26. april 2019