Er verden et bedre sted som følge av din virksomhets eksistens?

Befolkningen lar seg ikke lenger lure. Tiden for norske bedrifters grønnvask er over. Ord må bli til handling, og det er lederskapet som må ta initiativet.

 

 

Bærekraft er diskutert i hjel, og de fleste har etter hvert en intuitiv forståelse av begreper som sirkulær økonomi, fornybare ressurser og sosial ansvarlighet. Vi er alle enige om at vi må bry oss om disse begrepene, og derfor blir det naturlig å undersøke hvilke organisatoriske faktorer som går igjen på tvers av prakteksemplene på bærekraftig business.

Hva betyr det egentlig å være en bærekraftig leder? Avery & Bergsteiner (2011) har tatt en nærmere titt på akkurat det.

Et utvidet syn på lederskap

Tradisjonelt sett har studiet av vellykket lederskap rettet seg mot interne mål, som for eksempel jobbtilfredshet, engasjement, tilhørighet samt individuelle- og kollektive prestasjoner. Slike mål er på ingen måte utdaterte, og er fremdeles relevante, uavhengig av om vi snakker om autentisk-, etisk-, transformasjons- eller bærekraftig ledelse. Studiene på vellykket lederskap har til nå likevel vært for snevre. Bærekraftig ledelse introduserer derimot et syn på lederskap i konteksten av organisasjonens innvirkning på det utvidede samfunnet og miljøet. Godt lederskap handler ikke bare om at organisasjonen selv blomstrer. Det stilles krav til at også organisasjonens utvidede gruppe av interessenter opplever virksomhetens aktiviteter som verdifulle. Det betyr at virksomheten må se seg selv i speilet, ta en total vurdering av alle ringvirkningene som følger av virksomhetens aktiviteter, og så stille seg selv spørsmålet: Blir verden et bedre sted som følge av vår eksistens? Men dette er ikke nok. Bærekraftig ledelse krever også at du spoler 20 år frem i tid, og stiller deg selv det samme spørsmålet (Dyllick & Hockerts, 2002).

I følge Avery og Bergsteiner er det nettopp dette langsiktige perspektivet som utgjør det mest essensielle ved bærekraftig ledelse. Det overordnede poenget med bærekraft handler om at fremtidige generasjoner skal kunne dra like stor nytte av ressursene som den nåværende. Det blir da åpenbart at tidshorisonten skal være mye lengre enn til neste kvartalsrapport. Det er ikke nok at en virksomhet implementerer en rekke grønne tiltak, og påberoper seg ansvaret for å fremme kvinnelige ledere og redusere ulikheter i samfunnet. Hvis man ønsker å komme til bunns i hva bærekraftig ledelse faktisk er, krever det at vi tar et dypdykk i de underliggende faktorene som tilrettelegger for bærekraftige utfall.

Joachim Solberg er praksisstudent i AFF

Avery & Bergsteiner undersøkte lederskapet i 50 ulike virksomheter for å finne svaret på nettopp dette. I utvalget finner du virksomheter med et tydelig kortsiktig perspektiv – hvor et stort fokus på aksjonærer og neste kvartalsrapport råder. I tillegg finner du virksomheter med et mer langsiktig perspektiv – hvor den utvidede gruppen interessenter står i fokus. Gjennom observasjon og forskning kom Avery og Bergsteiner frem til fire underliggende karakteristikker på bærekraftig ledelse: (1) å ha et langsiktig perspektiv i beslutninger, (2) å fremme systematisk innovasjon, (3) å utvikle en dyktig, lojal og engasjert arbeidsstyrke og (4) å tilby kvalitetsprodukter, tjenester og løsninger (Avery, 2005, s. 5). Elementene som fremlegges av Avery & Bergsteiner belyser dermed hvorfor såkalt grønnvasking har lite for seg med hensyn til bærekraft, ettersom dette ikke gjør noe med de underliggende variablene som kjennetegner bærekraftig ledelse.

Det er slike underliggende variabler som legger til rette for såkalt «dobbelkretslæring», hvor nye erfaringer brukes til å modifisere på forhånd etablerte mål og beslutninger (Argyris, 1977). I kontrast vil det å bare komme opp med gode løsninger på eksisterende problemer fungere som enkel symptombehandling, uten å faktisk komme til kjernen av problemet. På denne måten kan lederskapet legge til rette for en lærende organisasjon, med en kontinuerlig evne til å tilpasse seg stadig mer komplekse og usikre omgivelser, og en ferdighet som også vil være nyttig i fremtiden (Leon, 2013).

Bærekraftspyramiden

Den samme forskningen dannet grunnlaget for modellen «bærekraftspyramiden» («The Sustainable Leadership Pyramid»). Bærekraftspyramiden er bygget opp av 23 interagerende ledelsesfaktorer som til sammen legger til rette for bærekraftige utfall. Modellen tilbyr med dette en mer detaljert beskrivelse av hva det er som kjennetegner bærekraftig ledelse. Strukturen på bærekraftspyramiden er hierarkisk, og fordelt på tre ulike nivåer: Grunnleggende faktorer, høyere ordens faktorer og drivere av nøkkeltallsindikatorer. Med dette illustrerer Avery og Bergsteiner at visse faktorer fungerer som forutsetninger for mer avanserte og driftsnære utfall. Ta for eksempel Equinor, som i 2020 erklærte at de innen 2050 skal være karbonnøytrale. I hvilken grad Equinor lykkes med denne målsetningen, vil i følge Avery & Bergsteiner avhenge av faktorene som presenteres i fortsettelsen. I bunnen av pyramiden ligger de grunnleggende faktorene, altså selve fundamentet for bærekraftig ledelse. Akkurat på samme måte som at enhver bygning er avhengig av en solid grunnmur, vil enhver leder være avhengig av de grunnleggende faktorene for å videreutvikle en bærekraftig organisasjon. Eksempler på slike grunnleggende elementer er kontinuerlig utvikling av menneskene i organisasjonen, et langsiktig perspektiv både med hensyn til drift og de ansatte, sosial- og miljømessig ansvarlighet samt en sterk delt visjon relatert til bærekraftig utvikling. Tilstedeværelsen av de grunnleggende faktorene legger til rette for videreutvikling av høyere ordens faktorer.

Høyere ordens faktorer handler blant annet om delt beslutningstaking, selvledelse, teamorientering, en muliggjørende kultur, kunnskapsutvikling, deling av informasjon og tillit. Disse faktorene består av både tradisjonelle og moderne organisatoriske konsepter, men er neppe det første som faller inn i hodet når du tenker på bærekraft. Det er det som gjør modellen til Avery og Bergsteiner verdifull. Tenk på hvor vanskelig det er for en organisasjon å omstille seg, dersom organisasjonskulturen ikke er klar for det. Hvis toppledelsen i Equinor bestemmer seg for å bli karbonnøytrale, hva betyr dette for de ansatte på oljeplattformene? Hvordan vil de reagere på disse endringene, og er kulturen åpen og klar for slike endringer? Hvis man går mer operativt til verks, og tenker på de operasjonelle endringene som kreves for å omstille seg en bærekraftig fremtid; i hvor stor grad er da organisasjon avhengig av kunnskapsutvikling for å tilpasse seg, og hvordan må denne formidles ut i organisasjonen? Har de ansatte tillit til at ledelsen gjør det som er rett for både virksomhetens, planetens og samfunnets fremtid? Foreligger det en delt visjon om å bli karbonnøytrale, eller er det bare noe som eksisterer rundt lederbordene og i diverse dokumenter? Kanskje de ansatte til og med opplever at de tiltakene som iverksettes er et forsøk på grønnvasking fra ledelsens side. I følge Avery og Bergsteiner vil tilstedeværelsen av grunnleggende- og høyere ordens faktorer bidra til å motvirke de potensielle fallgruvene jeg nettopp har beskrevet.

Til sammen skaper teorien til Avery og Bergsteiner et helhetlig perspektiv på hva bærekraftig ledelse kan innebære. På den ene siden stilles det krav til at en bærekraftig organisasjon både rapporterer og gjør praktiske endringer med hensyn til den triple bunnlinjen – med det utvidede miljømessige og samfunnsmessige ansvaret dette medfølger (Lozano, 2008). Her er det likevel rom for grønnvasking, altså en slags iscenesettelse hvor virksomheten fremstår bærekraftig på overflaten, uten at dette er dypt forankret i organisasjonen. På den andre siden flytter bærekraftspyramiden noe av fokuset bort fra den triple bunnlinjen, og retter søkelyset mot de underliggende faktorene som danner fundamentet for bærekraftig ledelse. Rammeverket sier altså noe om hva som trolig må være på plass, før du som leder kan skape en reell bærekraftig organisasjon. Hva er så en reell bærekraftig organisasjon? Da må vi tilbake til spørsmålet jeg stilte i starten: Spol 20 år frem i tid. Er verden et bedre sted som følge av din virksomhets eksistens?

Referanser

Argyris, C. (1977). Double loop learning in organizations. Harvard business review, 55(5), 115-125
Avery, G. (2005). Leadership for sustainable futures: Achieving success in a competitive world. Edward Elgar Publishing.
Avery, G. C., & Bergsteiner, H. (2011). Sustainable leadership practices for enhancing business resilience and performance. Strategy & Leadership.
Dyllick, T., & Hockerts, K. (2002). Beyond the business case for corporate sustainability. Business strategy and the environment, 11(2), 130-141.
Leon, R. D. (2013). From the sustainable organization to sustainable knowledge-based organization. Economic Insights-Trends & Challenges, 65(2).
Lozano, R. (2008). Envisioning sustainability three-dimensionally. Journal of cleaner production, 16(17), 1838-1846.

Kontakt