En takk til dere som dro på hytten!

Takk til dere som dro på hytten. Jeg er takknemlig – og det er ikke ironisk. Aviser, radio og TV laget reportasjer om dere og intervjuet lokalbefolkning, ordførere, kommuneleger og andre. Dere gjorde to gode ting for oss andre. For det første fikk vi bekreftet hvor flinke vi selv var da vi ikke dro av gårde. For det andre fikk vi noen å være forarget og sint på. Det første er bra for vår egen velfølelse og mentale helse. Det andre er bra fordi vi da ikke retter frustrasjonen og sinnet vårt mot myndigheter og helsevesenet som trenger vår tillit og støtte nå. Jeg sitter på hjemmekontoret i disse usikre tidene og kjenner på uro, litt frykt og en god del maktesløshet. Jeg er jo i risikogruppen – både aldersmessig og grunnet «diverse helsetilstander» som fastlegen min kaller det. Og jeg er frustrert og sint over å være begrenset og ikke ha kontroll.

Så hvem skal jeg være sint på? Alpinturistene til Italia og Østerrike som brakte smitten hit? Statsministeren og Helseministeren, vet de konsekvensene av hva de gjør? Helsedirektoratet som kanskje har gjort noen ukloke beslutninger? Kandidatene er mange. Jeg har en kollega som var i Alpene, jeg vet jo at de som dro ikke var klar over situasjonen da de dro. Jeg vet at regjeringen ikke står bak dette og at de selv ikke er eksperter på smittevern, men må lene seg på faglige råd. Helseforvaltning og helsepersonell skal jo både styre og råde oss når vi er friske, og hjelpe oss hvis vi blir syke – jeg kjenner meg litt avhengig av dem og at det av den grunn er vanskelig å være sint på dem.

Arne Kjøde er seniorkonsulent i AFF

Så her kommer dere hytteturister beleilig inn. Dere er en sånn passe anonym mengde folk som ikke gjør som oss andre, vi som gjør det vi er bedt om å gjøre – dere er perfekte syndebukker. Jeg har kjent på det. Heldigvis er jeg ikke på Facebook, ellers kunne jeg kommet til å kaste meg på tastaturet og sendt av gårde en glødende refs til dere coronasyndere i all deres hytteskam. Jeg ville sikkert fått støtte og tomler opp fra mange. Så kunne vi sittet ved hver vår skjerm og kjent på varmen i nettfelleskapet av engasjert forargelse.

Men det ble det altså ikke noe av. I stedet har jeg fått tid til å roe meg ned og tenke gjennom situasjonen, og da jeg så nyhetene oppdaget jeg gleden med å tilgi. Et par ble intervjuet på vei hjem fra hytten, de var litt flaue og beklaget at de ikke hadde dratt før. Jeg kjente det kunne vært meg og at jeg følte med dem. Da ble jeg oppmerksom på at det er godt å bli tilgitt, men at det er enda bedre å være den som tilgir. Jeg kjenner meg raus og god, det er bra for min selvfølelse og mentale helse.

Så jeg fikk lyst til å skrive en takk. Jeg vil takke lederne fra politikk og forvaltning som har stått fram med en fin kombinasjon av alvor og ro, og som med en fantastisk tålmodighet svarer på kritiske spørsmål om mindre vesentlige detaljer på direktesendt tv. Dere kan jeg ha tillit til. Jeg vil takke Bent Høie for at han ber om raushet nå. Det tror jeg er et veldig godt helseråd for flere enn meg. Og så vil jeg takke alle dere som kan komme til å begå større eller mindre feiltrinn i den kommende tiden fordi dere gir oss anledning til å være tilgivende og rause, og minner oss på at vi alle trenger mer raushet, forståelse og tilgivelse enn kjeft og straff.

Kontakt