Digital morgenkaffe og psykologisk trygghet i krisetider

Photo by David Boca on Unsplash

På jobben har vi begynt med digital morgenkaffe. Vi er fem kollegaer som møtes i et virtuelt møterom. Det er satt av 30 minutter. «Herregud! Nå har noen bestemt hva jeg skal bruke morgenstunden min på». En annen ser litt forvirret ut: «Skal vi møtes hver dag?!» «Hva er agendaen?» sier en tredje. «Her … jeg fant den», kommer det fra den pålagte møtelederen.Det er bestemt hva vi skal snakke om: hva skjer hos deg i dag? Er det noe vi kan bidra med? «Innsjekk» kaller de det for.

Jeg ser på de fire kollegaene som er «live» på PC skjermen min, som nå står på kjøkkenbordet mitt. De fyller hver sin kvadrant. De tar seg godt ut, pent kledd og med kammet hår. De sier kloke ting. Så blir jeg opptatt av meg selv, et lite bilde nederst i høyre hjørne. Jeg har lest at folk i virtuelle møterom ser mest på seg selv, det er helt sant – det gjør i alle fall jeg. Jeg hører de andre snakke i bakgrunnen.

Helle Østbye er seniorkonsulent i AFF

«Det er så fint å ha noen å være sint på», sier en. «De som drar på hytten. Hadde ikke de dratt på hytten måtte vi ha funnet noen andre å være sinte på. Myndighetene for eksempel, og det trenger de ikke nå, de trenger tilliten vår». Jeg kobler med på og sier det jeg tenker. Jeg forteller om moren min som sitter alene i leiligheten sin, 15 minutter unna med bil, uten faren min som døde brått for noen måneder siden. Jeg tenker på alle familiene som er i husarrest og for en trykkoker det må være. Det er i de nære relasjonene vi merker konsekvensene av vår felles fiende «viruset» aller best. Jeg kunne lett følt meg ensom her jeg sitter alene, men det gjør jeg ikke. Jeg kikker på de andre igjen. De er fine.

På dag to sier en av oss at han hadde ikke stått opp i dag hvis det ikke var for møte med oss. Jeg ser på kollegaene mine; i dag er de usminkede og med bustete hår. Kom som du er – si det som er, tenker jeg. En fin form for psykologisk trygghet i en uforutsigbar hverdag. Jeg tenker at deprimerte folk burde få digital morgenkaffe på resept. Et usminket møte med det som er – det som rører seg i deg akkurat nå.

Jeg kunne lett følt meg ensom her jeg sitter alene, men det gjør jeg ikke.

Før den digitale morgenkaffen dag 2 har rukket å stå opp, kommer det to kronikker fra mine virtuelle venner; en som takker hyttefolket for at de kjørte til fjells og en annen fra en som bodde på lugar 313 for 30 år siden og som nå minnes krisen han opplevde til sjøs den gangen. Jeg sier at jeg er misunnelig på dem som skriver så lett og godt. Han som takker hyttefolket sier at han ikke hadde skrevet kronikken hvis ikke vi i gruppen hadde vært så begeistret for perspektivet hans. «Det hadde blitt med tanken», sier han. Han fra lugar 313 spør hva jeg skriver om. Alt sier jeg. Det er problemet. Jeg har så mange ideer i hodet som ikke kommer ut. «Lurer på om jeg bare skal prøve å skrive én A4 side…», hører jeg meg selv si. Så var det gjort. Jeg hadde forpliktet meg til å skrive en A4 side til den digitale morgenkaffe neste morgen. Shit.

Hva er det med tiltaket «digital morgenkaffe» som får oss til å kobles oss på, dele erfaringer og bli til en kreativ, selvlærende gruppe? Den ytre situasjonen er svært usikker. Normalt skaper frykt mer frykt, selv med en felles fiende, men ikke her. Vi klikker oss inn i et digitalt grupperom vi ikke er kjent med og utforsker sammen hvordan vi kan bruke dette teknologiske rommet. Morgenmøte vårt har først og fremst en enkel struktur og formål: fem kollegaer som sjekker inn, logger seg på sosialt, før dagen starter. Vi må selv fylle tiden med noe meningsfylt innenfor tidsrammen på 30 minutter, som ble til 60.

Å skape psykologisk trygghet, også i et digitalt rom, er et felles ansvar.

Psykologisk trygghet skaper grobunn for læring og nytenkning og vokser frem hvis du erfarer at det er ok å være som du er. Det betyr å si åpent hva du mener, uttrykke uenighet, stille «dumme» spørsmål, gi uttrykk for usikkerhet og vise deg sårbar ovenfor de andre. Å skape psykologisk trygghet, også i et digitalt rom, er et felles ansvar. Et ansvar som, i en svært usikker situasjon, bidrar til felles læring, mot og kreativitet.

Kontakt