Det norske nåløyet

De kan ha to mastergrader, bevege seg flytende i og mellom flere kulturer og ha mer enn to språk som morsmål. Men likevel: De skal hjelpes.

Jeg har vært forelsket denne våren. En hjertevarm forelskelse i Abie. Hun er 5 år. Lynskarp, logisk, og kontaktsøkende. Hun kan sjarmere deg på tre språk. Abie elsker Ebbas sparkesykkel. Ingen av barna i gården vår passer så godt på sykkelen sin som Abie passer på Ebbas. Hun har mange kvaliteter. Men når Abie møter arbeidslivet, vil arbeidslivet se denne juvelen?

«Men når Abie møter arbeidslivet, vil arbeidslivet se denne juvelen?»

Forskning på en av inngangsportene – formell rekruttering – gir noen indikasjoner. Søkere med fremmede navn har mindre sannsynlighet for å komme til intervju enn de norskklingende. Fafo-forsker Jon Rogstad sendte ut 1800 fiktive søknader på 900 stillinger, to på hver stilling. Identiske søknader, én med et norskklingende navn og et fremmed. Dersom du har et utenlandsk klingende navn er det i snitt 25 prosent mindre sjanse for å bli innkalt til intervju.

Privat sektor diskriminerer mer enn offentlig. Menn er mer utsatt enn kvinner. Andre forskere har funnet tilsvarende tendenser. Høyt utdannede innvandrere er ofte overkvalifisert for de jobbene de får, og bruker lengre tid på å få jobb etter endt studium. Det er forstemmende. Er denne tendensen et tegn på at vi må se oss i speilet?

«Det er forstemmende. Er denne tendensen et tegn på at vi må se oss i speilet?»

Hva er det ved det utenlandskklingende som kan forklare denne tendensen til å holde dem utenfor? Er de ikke medlem av vår inngruppe? Den gruppen vi identifiserer oss med? Vi vet at de sosiale prosessene der inn- og utgrupper skapes går hurtig, og personlig identitet svekkes ved sterk gruppeidentitet. Polarisering og radikalisering følger. Vi ser mindre individuelle karakteristika ved medlemmer av en gruppe når de representerer en gruppe vi ikke er medlem av og har negative følelser for.

Det er unødvendig å si at dette er selvforsterkende prosesser. Fordommene skaper forventning til «de andre» som kan bli selvoppfyllende. Sosialpsykologien er full av godt dokumenterte eksempler på at sosiale forventninger former adferd. Du blir det de andre ser. Hvordan ser det norske øyet utenlandsk arbeidskraft?

Dilek Ayhan, daglig leder i Alarga, har ved flere anledninger pekt på den norske «hjelpe» -holdningen. Jeg tror Ayhan viser sentrale sammenhenger. Innvandringsstoppen stengte alle arbeidsinnvandrere ute og vårt forhold til innvandring er preget av at vi de siste tiår primært har erfaring med flyktninger og asylsø- kere. De har ikke fått komme til Norge fordi vi trodde de «lønte seg», men fordi vi ville hjelpe.

Denne perioden har satt sine spor. Det preger våre holdninger til «innvandring» og det bildet vi har av hvem «innvandrere» er. Studenter, eller arbeidssøkende med utenlandsk opprinnelse, skal «hjelpes». De kan ha to mastergrader, bevege seg flytende i og mellom flere kulturer og ha mer enn to språk som morsmål. Men likevel, de skal hjelpes.

Det er til å le og grine av. Hvordan vi skal konkurrere globalt om talentene, være et land de ønsker å komme til og holde på dem som kommer hit, burde oppta oss mer.

Kanskje er det en bedre strategi å snakke om individuelle rettigheter og plikter enn mangfold og multikulturelle fordeler? Så langt kan det se ut som disse ordene leder i retning av naive forstillinger om likhet (tilpasning), liten forståelse for at vi må håndtere konflikter og parallellsamfunn med subkulturer.

Kanskje må vi dypere inn i begrepet å diskriminere? Det betyr jo egentlig å kunne ”skjelne mellom” ulike kategorier eller kjennetegn. Skal Norge bli et såkalt kunnskapssamfunn, må vi kunne skjelne mellom talenter og ferdigheter på en mer sofistikert måte. Da vil vi oppdage at navn, kjønn, hudfarge og religion er relativt underordnede variabler.

Det tok tid før vi begynte å håndtere gruppen «kvinner» som individer i arbeidslivet. En god kollega sa en gang at likestilling har vi når det er like mange middelmådige kvinner som middelmådige menn i ledende stillinger. Jeg håper at de helt vanlige, ordinære, ikke etniske norske med tiden får den plassen de skal ha i arbeidslivet. Med et globalt perspektiv kan vi kanskje utvide det norske nåløyet og se hva vi trenger. Det vil kreve ledere som innkaller Abie til ansettelsesintervju og som ser de riktige forskjellene. Så må vi bare håpe at hun vil ha oss.

Beate Karlsen

Utviklingsdirektør

+47 920 40 885

beate.karlsen@aff.no