Åpen for nyskaping

Dagens Næringsliv - 11. februar 2013

Deltagere i NHH-Symposiets Studentråd skriver i DN 25. januar om Norges posisjon i kampen om talentene på det internasjonale arbeidsmarkedet. Det er interessant lesning.

Deltagere i NHH-Symposiets Studentråd skriver i DN 25. januar om Norges posisjon i kampen om talentene på det internasjonale arbeidsmarkedet. Det er interessant lesning. De sier at talentene ikke ønsker å skrape på døra, de tør å si at de er flinke og de vet ikke om Norge frister. De føler seg annerledes.

De hevder at økt mangfold vil gi grobunn for innovasjon og at likhetstanken kommer i veien for både talenter og andre som ikke passer inn i folden. De ønsker seg mindre navlebeskuende debatter om hva som definerer norsk kultur og mer tilrettelegging for innovasjon og utvikling. Da kommer talentene.

Jeg har tygd litt på det. Debatten om norsk kultur har vært navlebeskuende. Den er delvis preget av underliggende frykt for det fremmede, innbilte angrep og valgkamp. Delvis bærer debatten preg av en «sniknorskifisering» av oss alle, som fikk meg til å føle meg beklemt. Er det mulig at det finnes en sammenheng mellom behovet for å beskytte «norskheten» og vår kapasitet for innovasjon?

La oss begynne fra en annen ende. Har norsk kultur noen kjennetegn som fremmer innovasjon? Jeg tror det går an å svare bekreftende på det. Når vi ser på den nasjonale kulturen som preger ledelse og organisering av arbeidslivet, er det flere forhold som kan skape gode forutsetninger for innovasjon. Norsk kultur er egalitær sammenlignet med andre kulturer, i betydningen jevnere maktfordeling og kortere vei til beslutningstagere. Kulturen kjennetegnes også av tillit som kan ha betydning for vår kapasitet til samspill og deling av kunnskap.

Norskheten i seg selv er nok ikke problemet. Men debatten om å verne norskheten har kanskje avdekket et trekk ved vår kultur som handler om å trekke grenser og skjerme oss fra påvirkning fra kulturer vi opplever som fremmede. En slik skjerming kan bli et problem. Hvis topptalenter og andre merker skjermingstendensen, vil de ikke tiltrekkes av samfunnet vårt, da vil de ikke trives på arbeidsplassene våre.

Hvis de 10.000 ingeniørene vi trenger i oljesektoren aner vårt anstrøk av reservasjon, kommer ikke de beste. På denne måten kan vi tenke oss at vår samfunnsutvikling og næringsutvikling er vevet sammen.

Alle brede oppslag om nasjonale kulturer og stereotypifisering av det norske bryter sammen på individnivå. Sammenligner du kun «Hansen» og «Pedersen» blir det hele mer nyansert og likheten avtar. Jeg tror allikevel at spørsmålet er viktig; Utfordrer topptalenter og andre kunnskapsinnvandrere likhetstanken
og den tryggheten den gir oss?

Når vi jobber med å forbedre bruken av organisasjoners ressurser gjennom lederutvikling og utviklingsarbeid, vet vi at suksess avhenger av hvordan virksomheten håndterer grenser, forskjeller og mangfold.

Når jeg spør Georg von Krogh, professor i strategi og innovasjon ved ETH, om innovasjon, handler svaret hans om å håndtere organisatoriske grenser med kløkt. «All smart heads on the planet cannot possibly work for us». Han peker på viktigheten av åpen innovasjon. Det betyr at virksomheter søker etter ideer og kunnskap utenfor sine egne grenser.

Det betyr å lete etter ideer hos studenter, kunder, leverandører, forskere, og så videre. Det betyr også at man legger ut ideer for kommersialisering, ideer som man selv ikke ønsker å forfølge eller har kompetanse til å drive frem til markedet. Han legger vekt på at det er viktig at virksomheter intensiverer søkingen etter ideer og ikke blindt tror at man er best i verden.

Et interessant supplerende perspektiv får vi ved å undersøke norske lederes syn på medarbeideres innovasjonsadferd. Ledere i AFFs lederundersøkelse i 2011 vurderte sine underordnede som kreative, nyskapende og orientert mot forbedringsarbeid. Tre av fire ledere opplever at underordnede fremmer ideer overfor andre og 82 prosent svarer at underordnede viser kreativitet på jobb når anledningen byr seg. På samme måte er 59 prosent enige i at underordnede utvikler gode planer for gjennomføring av nye ideer.

Disse resultatene gir grunn til å tro at det er mye å spille på i norsk arbeidslivs­kultur i møte med behov for innovasjon i fremtiden. Jeg tror nøkkelen ligger i å møte det som er en smule fremmed med nysgjerrighet. Kanskje de talentfulle studentene med et globalt perspektiv også kan føle seg hjemme hos oss – når vi klare å legge bort en anelse reservasjon mot annerledesheten?

Beate Karlsen i Dagens Næringsliv 11. feb. 2013

Kontakt