Start selektiv celledød på organisasjonen!
Koronaledelse handler om utforskning av hva krisen kan bidra til av positive ting for individene og organisasjonen.
Skal du lede en organisasjon eller en familie gjennom noe som ingen kjenner utfallet av, kan det være nyttig å finne en konstruktiv metafor. Metaforer kan lære oss noe om det ukjente gjennom bilder av allerede kjente ting. Når ledere skal snakke om hva som skal skje etter Koronakrisen, er det umulig å vite hva som vil skje.
Å finne en metafor som kan gi håp og retning, kan gjøre en konstruktiv transformasjon mulig. Som mor og stemor til 6, har jeg hatt stor nytte av kunnskap fra nevropsykologien for å overleve i møte med trassalder og pubertet. Den samme kunnskapen har jeg brukt når jeg tenker på behovet for «Koronaledelse».
Elisabeth Østrem er seniorkonsulent i AFF
Selektiv celledød
I 2-3 årsalderen og i puberteten skjer det noe som ligner en krise for både omgivelsene og personen det gjelder. Det er resultatet av en omfattende omstrukturering i hjernen for at vi skal tilpasse oss utfordringer, mestre krevende oppgaver og fungere bedre sosialt (Siegel, 2001). I disse fasene avvikler hjernen strukturer som ikke brukes aktivt, for å forsterke funksjoner det er mer nyttig å satse på.
Undervegs er det ikke alltid morsomt å være forelder. Fòr meg hjalp det å tenke på at dette var en viktig prosess, som jeg kunne bidra til at løste seg på best mulig måte. Kunnskapen om hva ungene gikk gjennom av kaos mens hjernen omstrukturerte, gjorde det lettere å være trygg, forutsigbar, kjærlig og raus. I alle fall nok til at vi kom oss gjennom disse fasene.
Hva i all verden er Koronaledelse?
Selektiv celledød av unyttige nervebaner gir økt tilpasning, økt mestring og næring til sentrale funksjoner. Det er en helt nødvendig vekst og tilpasning til en kompleks verden. Bruker vi metaforen på situasjonen etter Koronapandemien, får vi øye på mange muligheter i denne krevende situasjonen. Vi må nå spørre de vanskelige spørsmålene: hvilke aktiviteter, møter, reiser, kontorer opprettholder vi av gammel vane? Hvilke arbeidsmåter, samarbeidsformer, ledelsesverdier skal vi beholde og utvikle? Hvilke nye ting har vi ikke har hatt mot eller energi til å starte? Ved å drive selektiv celledød i organisasjonen og teamet, kan det man slutter å gjøre kunne gi næring til nyskapning. Koronaledelse er å ha mot til å ta valg for å komme bedre ut på lengre sikt.
Som foreldre og ledere responderer vi basert på hvordan vi tolker det vi observerer. Dersom vi ser krise, kaos og sammenbrudd, er det lett å respondere med frykt. Disse vil spres raskt i organisasjonen. Dersom vi ser en kritisk situasjon som krever alles innsats til å lykkes, kan krisen i etterkant av korona-lockdown bli en mulighet for reorientering. Siden vi alle har vært igjennom faser med selektiv celledød i oppveksten, kan vi minnes at vi var litt irrasjonelle i puberteten og kanskje være rausere mot hverandre når vi kjemper med å lære oss digitale plattformer og arbeidsprosesser.
Kostnader ved manglende omsorg
Det er en annen sentral parallell i metaforen fra vår felles nevrologiske utvikling. Barn og unge som opplever omsorg, forståelse og tilhørighet gjennom krisene med nevrologisk ryddesjau, bevarer evnen til endring, læring og nysgjerrighet. De utvikler såkalt søkeatferd, hvor de naturlig drives mot nye utfordringer, læring og nyskapning. Dette er medarbeiderne man gjerne vil ha i en tid hvor man kontinuerlig må utvikle virksomheten for å være relevant. Barn og unge som vokser opp i utrygghet og med manglende omsorg, utvikler en mer engstelig holdning til omverdenen og frykter ofte endring. De mangler den grunnleggende tillit til at det sannsynligvis vil gå bra til slutt. Den naturlige trangen til å utforske og lære, erstattes av behov for å beskytte seg mot å gjøre feil og redsel for å ta risiko. Dessverre er kostnadene ved manglende omsorg enorme for både individet og samfunnet.
Koronaledelse handler derfor om å ta vare på de ansatte i krise; styrke tilhørigheten, og å forsterke evnen til nytenkning og utforskning av hva denne krisen kan bidra til av positive ting for individene og organisasjonen.