Ti landemerker for deg som er leder i ukjent terreng

Ledere jeg møter er nysgjerrige på ny teknologi, og de lar seg begeistre over forenkling av administrative oppgaver. Samtidig opplever ledere endring og utvikling som krevende fordi det bringer med seg overraskelser, uforutsette og noen ganger uønskede konsekvenser.

Denne ambivalensen, eller tosidigheten, har vært tilstede i alle endringer jeg har vært med på. For meg handler dette om endringskompetanse. Jeg pleier derfor å spørre ledere: Hva kjennetegner din endringskompetanse?

Det å bevege seg inn i noe nytt kan være spennende – du får nye oppgaver og læringsmuligheter, og det kan vekke både frykt og sorg: frykt for ikke å mestre nye oppgaver, sorg over tapte oppgaver og posisjon, sorg over å miste gode kolleger som bytter jobb.

Søren Kierkegaard, den danske filosofen som regnes som eksistensialismens far, har sagt dette om mot til å endre seg: «å våge er å miste fotfestet en liten stund. Å ikke våge er å miste seg selv».

Høy endringskompetanse handler om å erkjenne det som «er» og reaksjonene som kommer – hos både deg selv og andre.

«Nå igjen! Det er ikke så lenge siden ledelsen prøvde å endre oss!». Frykt, sorg, sinne og glede er naturlige reaksjoner, og folk reagerer forskjellig. Forsøk å forstå hva eventuell usikkerhet eller negativitet handler om. Folk som føler seg forstått, er ofte enklere å lede.

Tenk tilbake på en endring du har ledet eller vært med på i ditt arbeidsliv. Det kan være et jobbskifte, en flytteprosess, et forbedringsprosjekt, nedbemanning eller noe annet du har stått i. Du kan også hente eksempler fra livet forøvrig.

Virksomheter må kontinuerlig tilpasse seg store endringer i rammevilkår og imøtekomme nye forventninger fra eiere og oppdragsgiver. Digitalisering, høy endringstakt og internasjonal konkurranse er dagens realiteter, og vi hører nå toppledere beskrive fremtidsbilder hvor kunstig intelligens og roboter tar over mange av dagens arbeidsoppgaver.

Når jeg snakker med ledere, hører jeg ofte hjertesukk som «døgnet har bare 24 timer!». Mange har dårlig samvittighet for alt de ikke rekker – samtidig som de er tilgjengelige 24/7 og løper fra møte til møte. Noen snakker på innpust og utpust. Andre er bekymret for hva den hyppige endringstakten kan medføre for egen og ansattes arbeidssituasjon fremover. Daglige oppgaver hoper seg opp, og det er lite tid til langsiktig tenkning og medarbeideroppfølging. Kjenner du deg igjen?

Det er vanlig å føle seg usikker ved tanken på å bevege seg inn i noe ukjent. Hvem blir du hvis du ikke vet veien? Hva kan du bidra med hvis du ikke har alle svarene? Usikkerhet og frustrasjon oppstår når vi går rundt med gamle kart i nye terreng.

Kartet er først og frem mentalt, dine indre bilder og overbevisninger. Hva du ser, hvordan du forstår det du ser og hva du mener om situasjonen du står i. Det kan være fristende å finne frem spade og trillebår og forsøke å rydde terrenget, men det tar tid. Det går smidigere om du tilpasser kartet til terrenget.

Vi er født med evnen til å søke informasjon – vi har en innebygget søkemotor som heter nysgjerrighet. Finn Skårderud, psykiater og spaltist i A-magasinet, skriver at «Nysgjerrighet er en storartet og livgivende følelsesmessig kraft. Tenk på det motsatte: fravær av interesse – da er det dødt». Nysgjerrighet, trygghet og tilhørighet er motivasjonssystemer som bringer oss framover i komplekse og uforutsigbare situasjoner.

Nysgjerrighet er en viktig drivkraft for vår utvikling og overlevelse. Bare tenkt på barn og hvordan de oppsøker og undersøke saker og ting med alle sansene involvert (fingre, munn, nese) og hvor mye de lærer om sine omgivelser på kort tid.

Å søke spenning og engasjement, for eksempel gjennom nye utfordringer og interessante arbeidsoppgaver, er aktiverende og motiverer oss til handling. Glede, interesse og iver er andre kjennetegn på vår søkende motivasjon.

Vi har en tredje drivkraft som er tilhørighet og trygghet. Vi er sosiale skapninger som trenger nærhet og omtanke fra andre mennesker. Vi har behov for å føle at vi hører til og at noen bryr seg om oss. Da blir vi rolige og trygge – og kan bruke energi på å være kreative og mobilisere krefter, slik at vi kan ta på oss nye spennende oppgaver og tilpasse oss ukjent terreng.